Rotta på dem!
Som tidligere lesere har forstått liker jeg å skrive om rotter. Denne gangen en fjern slektning til det vi umiddelbart forstår med rotter.
Altså: For noen år siden trødde jeg for første gang i denne rotteleiren (les: universitetet). Her fikk jeg tidlig indirekte hint om den akademiske finurlighet. Når jeg snakket om krangel, snakket de om fagrelatert diskurs. Når jeg snakket om skoleoppgave, snakket de om essayformede avhandlinger. Når jeg snakket om kantina, snakket de om ernæringsværelse. Slik har det seg at jeg etter tid har solgt meg selv til rottesjargongen (les: den akademiske krets pisspreik) slik at også jeg kunne drømme om karakterene høyt der oppe.
Men så skjer det helt store. Tiden har gått sin gang, og vips begynner de stadig å nevne masteravhandling. Ord som validitet og reliabilitet svever høyt. De henger i gangene, mens jeg snyter meg høylytt.
Min veileder er en god mann. På andre veiledning spør han meg: hva mener du egentlig med diskursiv tilnærming? Slike ord er bare tull. Lyder fint, men sier så lite. Hvorfor skriver du ikke heller det du mener? Neste veiledning: AnneMa, hva mener du? Skriv hva du selv mener. I alle disse år har jeg hørt opp og ned: vi er ikke intressert i hva du mener? det er irrelevant. Nå har tona en annen lyd. Kanskje er det visstnok faglig intressante nivået kalt master som gir meg denne rettigheten: å si hva jeg mener.
Er det altså slik: At man kommer dit. Det eneste man kan er å si hva man mener. De ber meg holde kjeft gjennom år. For deretter på studiets siste oppgave (unnskyld; avhandling) å be meg si hva jeg egentlig mener? Det kunne jeg sagt for 5 år siden det!
a
Skrevet av Mac @ 10:15 AM
13 kommentarer
13 Comments:
Stiller meg 100 % bak dette. Spennende tema, som kanksje burde sett dagens lys litt oftere.
OKL
Jeg blir mer og mer av den oppfatning at studier ikke er så himla nødvendig som noen skal ha det til. Jeg feks tror jeg kunne gjort en like bra jobb her jeg er nå uten fem år med lån og lesing...
m
Men for å komme til den erkjennelse tror jeg det i mange tilfeller er viktig med flere år på skole. Ingen ubetinget nødvendighet, men en stor fordel.
OKL
det er klart at man utvikle selverkjennelsen gjennom år på skole. men er det slik at dette ikke ville skjedd i jobb?
klart mitt innhold er noe mer utviklet, men trengte de drepe min evne til å uttale meg, for så å bygge den opp igjen (og deretter ta fortjeneste av det selv)?
ta rotta på dem!
Det kan veldig godt tenkes at jeg ikke hadde kommet til samme erkjennelse uten mine år på skole. Men jeg føler veldig på at det er den såkalte livets skole som gjelder mest i min utvikling og utdannelse.
Nå skal det legges til at jeg aldri har vært noen dedikert og engasjert student. Studier har for meg vært et nødvendig onde jeg har drevet på med ved siden av jobb!
livets skole skal ikke undervurderes, så absolutt ikke. heller ikke det faktum at lånekassen enda ikke har fått kloa i denne form for utdanning (det skjer nok før eller siden :)
on my wishlist: telefon fra kjære Johan i Lånekassen om ønsker om et godt nytt år med blanke ark
ring meg, ring meg, ring meg!
Ring,ring..
hallo?
hei. dette er Johan, fra Lånekasse. Du er vår kunde nr 1 000 000 og vi vil derfor glede deg med denne nyhet: ditt studielån er omgjort til stipent. det vil med andre ord si: DU ER FRI!
Sukk
10 år i Finnmark - og du er FRI FRA LÅN! Velkommen!
10 år i Finmark. 10 år i Finmark. Hm.. 10 år... i Finmark. Aldri mer Johan fra das lünekasen
hm...
Men 10 år i Finnmark??
m
akkurat det... 10 år i mørket. men fri fra johan. tror kan hende jeg heller satser på den telefonen jeg...
håpfull a
du skifter forresten bildet titt og ofte nå, syntes jeg... fin var du. var det klatring i tibet som var tingen for fremtiden?
klm a
Jeg trekkes vel mer mot seiling et sted det er varmt... Uansett, når jeg først har skjønt dette med bilder har jeg blitt litt hekta! Måtte legge inn et med bruntoner siden det matcher bloggen min litt bedre enn svart hvitt!
m
Post a Comment
<< Home