Juletøy suger

Fy fela, jeg er lei av å finne juletøy. Hvis det er en tid på året man er stygg, er det i julen. Bleik, trøtt av innspurten og proppa med mat pressa ned i en for liten dingsbombs som så virkelig fin ut på utstillingsdokka. Men nei, liksom ikke samme svinsen over den når man står gussen å titter seg selv i speilet hjemme. Hva er dette?

Jeg har gått i meg selv. Ser at problemet kanskje ligger hos meg selv. I mine tidligere dager. Da jeg stolt kom opp til morsan nykledd og styla. Da hennes dom alltid var å legge hodet på skakke og med et lite smil si: Annemor, du kan da ikke gå sånn. Og på haue og ræva ned igjen. Sideskill og snillgutt-sveis (til tross for at mitt kjønn sier noe annet). Av med hotpants og alt som vitna om en oppdatert ungdom, og på med blondekragen.

Er det rart jeg har et vanskelig og forskrudd forholdt til juletøyet?