nette antagelser

etter litt lobbyvirksomhet kan jeg slå fast
at dette er et allment problem for massen
slett intet å streve med alene
dog noe å streve med

det har seg slik
at min sambo har en lei tendens
til å overlate rengjøring til sin frekke fru

men nå har altså denne snedige fru
satt sin fot ned
igjen

og mens forklaringer som
jeg ser det ikke
jeg glemmer det
du må fortelle meg hva jeg skal gjøre
du er for pirkete
mener du hver fredag
stadig dukker frem
har jeg mine nette antagelser

du mener det er min jobb, gjør du ikke?
du lever i fortidens dunst, min kjære
beklager å måtte informere deg
så hardt og brutalt
men altså
dette er
2006

Prikken på kartet heter Grong

Ja, trillekofferten tok meg denne gangen til Grong. Jeg visste ikke hvor det var, før jeg fant en liten prikk på norgeskartet. Dit skal jeg. Hm..

Og altså, med en frikveld i Grong kunne det vært fint å funnet på noe. Hva gjør man i Grong? Kino er alltid populært, og den kjekke internetten forteller meg at joda, Grong samfunnshus viser kino. Høres bra ut.

Men i det jeg får kontakt med lokalmannen møter jeg disse ordene: Åh jo, vi har da kino her i Grong. Men du ser det at den er kun åpen fra oktober til mars, den.

Jeg har altså lært litt av hvert av turen:
Først av alt har jeg lært Grong å kjenne. Fint-fint sted hvor Vertshuset er stedets samlingssted og mekka for laksefiskerne. For det andre, har jeg lært at det å være nordmann slett ikke er å stå i kø utenfor Saga kino på Vika.

nå er jeg en av DEM

Hadde ikke trodd dette ville skje..
Men nå er jeg altså en av dem
De som har "fikset"

Husker jeg som fjortis lovte på tro og ære at jeg aldri ville "fikse" noe på kroppen. Den skulle være totalt naturlig og uberørt av fagfolk med intensjon om å endre.

Men altså, nå er det for sent
Jeg har krøpet til korset
Alderen setter sine spor
Og jeg så det helt nødvendig å gjøre noe
Til dem som tenker på det samme, kan jeg berolige deg
Det er ikke vondt
De kan virke litt i veien noen ganger
Men de er myke og på ingen måter vonde
Verden er rett og slett blitt litt klarere etter at jeg fikk dem

Så mine siste ord i denne saken er at de er kommet for å bli!
Velkommen linser

Forrykende hvitt

Ja, arbeiderne har tatt kosten fatt. Det man i over 476 dager har tenkt på er unnagjort på mindre en 1 dag. Her var kost, tape, rulle, maling og hissig stemning en kort stund. Hvordan har det seg at så snart vi skal drive litt "oppuss" så blir vi en tanke hissige. Kom an, gjør det ordentlig, ikke fortell meg hvordan jeg skal gjøre det, det holder med ett strøk, nei vi må ha to, mat nå - allerede? osv osv... Men heldigvis ender det ut i dette: fy fela, vi er flinke, det er blitt drittbra, så fort det gikk osv.

For å gjøre visa kort: lørdagskvelden tilbrang vi på balkongen som har fått seg nytt teppe, med mat og vin. Og for å sikre gleden, var det bare å titte inn i den nymalte stua!

Velkommen, hver og en!