Wednesday, January 25, 2006

Uten å være

Det finnes et språk som ikke har verbet være. Man er ikke dum, men man handler dumt. Man er ikke syk, men man har en sykdom. Man er ikke flink, men man har gjort noe bra. Jeg liker godt tanken, jeg. Ingen statiske merkelapper, ingen evige dommer.

Hvorfor jeg nevner dette?
Jeg er ikke vaklete, jeg bare syntes valg er vanskelig.
Jeg er ikke utålmodig, jeg bare liker at ting skjer raskt...

Tuesday, January 17, 2006

Jeg er deg tro, min kjære


Du kom inn i mitt liv for lenge siden. Like etter konfirmasjonene min gikk jeg med lommene full av penger til butikken og kjøpte deg. Du var så stor og fin! I dag finnes du ikke lengre i butikkene. Ei heller på lager, for den saks skyld.

Dine etterkommere er mindre enn halvparten av deg. De er små, lekre og har ikke lenger dobbel kassettspiller. Men det har du. Mange ler av deg. Min kjære vil bytte deg ut. Noen spør hva du er. Men jeg er deg tro, min kjære. Du har holdt en mannsalder. Da skipper man deg ikke bare pga ditt utseende. Du funker jo som heia. Så ikke bekymr deg, du er kommet for å bli. Den dagen du takker for deg, skal jeg sørgmodig ta mitt farvel. Men det kan drøye enda 12 år...

a

Thursday, January 12, 2006

Nu burde mr laanekassen være nøgd

i dag har jeg tatt en snarvisitt innom banken i den elektroniske verden. sneiet innom innbetalinger og gjort mr laankassen nøgd. min første innbetaling allerede før krava kommer. også jeg er nøgd. mitt mål: studielånet halvert på et år! kraftig? ja, for denne jenta har opparbeidet seg møe goodwill i form av gryn hos kassa. på tiden med payback. med bismak innser jeg at jeg må pante flasker for å få råd til dagens måltid. men det var verdt det!

a

Monday, January 09, 2006

Takk til deg, Røverdatter


Som Røverdatter sier så bra: Det sies at tålmodighet er en dyd, men neimen om jeg vet om jeg er enig. Hvorfor skal akkurat tålmodighet være en "(moralsk) verdifull egenskap"? Er det så himla moralsk å være tålmodig?

For en utålmodig sjel var dette god lesning. Hvorfor må man unnskylde seg for å ville gå fort, snike forbi slentrerne, løpe når man kan gå? Vi burde verdsette oss utålmodige mer. Det skal bli mitt nye mantra. Ja til bra, nei til dumt. Frem med de utålmodige!

Klem a

Sunday, January 08, 2006

bomtur. pr tid: ubestemt verdi

lørdag bringer oss til marka. det er gode forhold og nydelig vær. skiene fører oss innover, oppover. ofte fort og noen ganger trått. på vei tilbake virker trea anderledes. og løypa ukjent. etter en kort pause kan vi slå fast: vi har gått feil.

og det er her vi i grunnen skiller lag. mens en velger å se på bomturer som selve turen, mener den andre at bomturer gir oss unødvendig dårlig tid og burde vært unngått. dette resulterer i at en vil videre, en vil snu. men vi følger skivettreglene. skiller ikke lag. går derimot videre med ulik lunte. til vi atter igjen er på spor. pjuh

i etterkant tenker jeg på slike bomturer. er de selve turen eller rett og slett noe man i det lengste skal unngå?
a

Thursday, January 05, 2006

tok altså bare tre dager...

etter år med studier, slappe morgener, få tidskrav og fleksibilitet til tusen, har jeg altså innsett at tiden er her. fått meg jobb. så absolutt. det er overmåte deilig å vite at pengene som fra nå kommer inn på konto ikke har røde minustegn foran seg. derimot er de plusskroner. det å bidra med noe, gjøre noe for flere enn meg selv, gjøre noe viktig, ha betydning har stått på ønskelista lenge. derfor ble jeg litt slått i bakken da jeg trøtt og fæl tok på skjerfet og vottene i dag morges, og tenkte: det var jo rimelig digg å sitte foran pc`en i den grønne pysjbuksa og skrive på masteroppgaven...

3 dager varte det altså. før savnet om fortiden kom. hmmm...

da får vi bare glede oss til plusskronene kommer da. en god trøst det!

Sunday, January 01, 2006

godt enda ett!


nu er jeg att i staden. etter oppfeting, peiskos og hektisk skysseltrafikk mellom kjente og kjære. man må puste ut etter slik. og trekke inn de gode stundene og møtene. jula har vært stor i år. på mange måter. stor av følelser, gavmildhet og omtanke, stor av familie, stor av glede.

deretter kom nyttårsfeiring uten raketter. sykdomstegn? hm... men ble pinnekjøtt, vin og glede. og fikk da myst rakettene nede i parken. gode venner gjør dagen stor! takk for besøket!

og til dere andre jeg ikke fikk hæseblæsende slengt meg rundt halsen på: godt godt nyttår til deg og dine. håper 2006 byr på spennende overraskelser, bomturer og latter. uten det ville det vel blitt kjedelig?

smask
a