Thursday, January 12, 2006

Nu burde mr laanekassen være nøgd

i dag har jeg tatt en snarvisitt innom banken i den elektroniske verden. sneiet innom innbetalinger og gjort mr laankassen nøgd. min første innbetaling allerede før krava kommer. også jeg er nøgd. mitt mål: studielånet halvert på et år! kraftig? ja, for denne jenta har opparbeidet seg møe goodwill i form av gryn hos kassa. på tiden med payback. med bismak innser jeg at jeg må pante flasker for å få råd til dagens måltid. men det var verdt det!

a

23 Comments:

At 3:32 AM, Blogger Mari said...

Imponerende, Anne!

m

 
At 3:43 AM, Blogger alliene said...

Jeg er LK-kunden fra H****... Ba om giro for innbetaling av hele lånebeløpet minus det som skulle bli omgjort til stipend for fullført hovedfagsoppgave idet jeg leverte oppgaven.

Men neida. Det kunne jeg ikke få. Jeg måtte vente til jeg hadde fått tilslag på denne ettergivelsen (noe som kunne ta måneder!) Ok, sa jeg - da vil jeg betale inn det beløpet jeg skal betale når jeg får tilslaget da. Neida - det var ikke lett! Etter mange lange telefoner og insisteringer, betalte jeg inn et beløp som jeg meget halvhjertet fikk av saksbehandleren. (var jo ikke interessert i at rentene skulle gå på hele lånet mens jeg ventet!!

Men slevfølgelig. Et par-tre tusen ble stående og forrente seg. Så jeg tapte noen lapper.

 
At 3:54 AM, Blogger Mac said...

hva? fikk du ikke betalt?

hmm... nåde de hvis innbet min viser seg ugyldig. men snakket med mr laankassen i går, og han sa det sku gå så veldig fint. men altså: her er det ikke snakk om innfrielse av hele lånet mitt. nei, gid det var så vel...

 
At 4:50 AM, Anonymous Anonymous said...

Åssen får dere til det?? Jeg har begynt på mitt 2. (!) studielån nå, og er så lur at jeg utdanner meg til et typisk lavtlønnet yrke... (Ja, jeg har en relativt ubrukelig utdannelse fra før, med tilhørende lån, og har derfor begynt på 2. omgang.)

Jeg er/kommer til å bli en evig gjeldsslave...

 
At 6:01 AM, Blogger alliene said...

Røverdatter: Knapper og glansbilder, gifte seg tidlig med en mann uten studielån, spise to middager i uka i 7 år, mye macaroni, det var oppskriften...

 
At 6:31 AM, Blogger anette said...

Steike!

 
At 6:48 AM, Blogger Mac said...

kom akkurat gledesmelding inn på mobil... husk: mat på ledermøte i dag.

gjett hvem som sparer flaskepanten til imo?

og for å forsikre alle tviler: altså, denne jenta klarer overhode ikke å innfri hele lånet. ei heller gifte seg verken tidlig eller med mann uten lån. så makaronien får vel stå på menyen i mer enn 7 år...

 
At 7:04 AM, Blogger Mari said...

Men makaroni er jo ikke så aller værst det da??

m

 
At 9:32 AM, Blogger anette said...

Noen velger makaroni i oslo,andre velger biff i nord...

he he

 
At 11:11 AM, Anonymous Anonymous said...

Ja, Anette: Heller biff i nord, enn makaroni i sør! Lurer på hvor langt nord jeg egentlig må dra med mine 2 lån... Det blir vel telt på Nordkapp tenker jeg. -Med makaroni.
Det er i hvert fall ingen strålende utsikter for mann uten lån. (Og det er for sent til å være tidlig!)

 
At 12:42 PM, Blogger alliene said...

Å - dere klarer dere nok, AnneMa og Røverdatter... :) Hva er 7 eller 17 år med makaroni for en solid akademisk utdannelse?! (HEHE les litt ironi her da) Det er jo fordeler og ulemper med det meste. Også det å gifte seg for tidlig eller for(?) sent. Hehe.

Jeg må bare utdype litt: Jeg studerte de første årene i hjembyen, jobbet ved siden av i tillegg til at jeg (etter hvert) hadde fellesøkonomi med en mann som jobbet. Vi klarte oss på en årsinntekt på under 200' Det var ikke tre latte om dagen, det kan jeg love. :)

 
At 11:41 PM, Blogger Mac said...

ufyselig valg jeg står ovenfor: makaroni i 17 år eller å bosette meg så langt nord som mulig er...

jeg som trives så godt på oslos mange gode cafeer...

kan hende jeg bare må vende meg til den makaronien...

neste invitasjon lyder slik: fest hos annema. kom kom. ta med drikke så ordner jeg en skikkelig god makaronitallerken :)

blir sus over den

ps: hører også kål er billig :)

 
At 2:57 AM, Blogger Ragnhild said...

Røverdatter; du må til nordtroms eller finnmark. Det er en del som tror det funker å reise til Tromsø, men det er altfor attraktiv by til at det går ;) (Bodde selv i finnmark fra 0-15 år og synes igrunnen at det burde ha tilbakevirkende kraft sånn at jeg får dekket studielånet mitt litt når jeg kanskje blir ferdig en gang ;)

 
At 5:19 AM, Blogger Arnt Johan said...

Nøgd er vel egentleg eit nynorsk ord som du no nyttar i bokmål. Det skal ein passe seg for. Ein kan ikkje berre kjekt leke med orda slik ein vil. Eg har no tipsa Mållaget om dette overtrampet. Nokon vil kome og snakke med deg.

 
At 8:01 AM, Blogger Mari said...

Foretrekker makaroni framfor kål, Anne. Kål får man så inmari mye luft i magen av og det kan jo igjen føre til at andre syns det er mindre attraktivt å komme på besøk! Jeg kommer gjerne på makaroni med medbragt drikke!

m

 
At 2:10 PM, Anonymous Anonymous said...

hm.. hva hjelper akademisk utdanning når mannen har stompen full av lån som stadig når nye høyder.. når oslos beste vestkant ble vårt hjem- og ikke nordkapp..når kona selv, som ikke akkrat ble velsignet med evnen til å trylle med makaroni, eller kål- for den saks skyld, vasker vestkantfruenes bakende for en luselønn på dagtid- og kjører fin bil- som forøvrig forårsaket røde tall med MINUS foran i banken- på kveldstid...
jeg har 3 lån, bor i oslo, spiser sjelden makaroni, aldri kål, drikker kaffe mokka... men har en mann da.. med stompen full av lån.. og jeg er helt lykkelig...

 
At 2:34 PM, Blogger Randi C. said...

joiner inn : IMPONERENDE!!!!!

 
At 2:36 PM, Blogger Randi C. said...

best å passe seg for arnt her...
kan aldri vite hva han sender på døra!

 
At 3:57 PM, Anonymous Anonymous said...

Alliene: Ironi? Hva er det? 17 år på makaroni høres kjedelig ut. Man kan i det minste alternere med nudler!

AnneMa: Tenk på meg som bare kan invitere til pysjamasparty i teltet da! -Regner med at det suser godt på Nordkapp...
-Og for at det noen gang skulle bli utsikter for mann uten lån, er det nok best jeg holder meg unna kål'n, ja! :D

Ragnhild: Ja, jeg vet at man må så i lende. :) Kanskje en tur over Nordpolen kvalifiserer til sletting av studiegjeld?

Arnt Johan: Hva er det for slags tullball?

 
At 2:34 AM, Blogger Mac said...

arnt johan: burde ikke heller den utdøende nynorsken glede seg over sin egen forplantningsevne (som jo ikke er god)?

ragnhild: syntes så ab det burde ha tilbakevirkende effekt. du skal se minustall snur seg til plusstall, og vips er det du som sitter med overtaket.

mari: ja, la oss ikke studere kålens effekt i disse dager :)

ellers likte jeg godt ideen din, røverdatter. blir gjerne med en tur over nordpolen dersom dette innebærer full sletting :) ikke verst å se isbjørn og vakker natur og ha mr laankassen på øret som sier nu, anne, om tre kilometer vil ditt laan være slettet. vi ønsker deg lykke på ferden og alt godt

ser det merkelig nok veldig klart for meg :)

a

 
At 9:44 AM, Anonymous Anonymous said...

Hm...Etter din beskrivelse ble bildet mye klarere for meg også.
-AnneMa og Røverdatter på skitur over polen, med kål, makaroni, spade (til å grave seg ned i tide) og hagle (til å forsvare seg mot forbrytere (les: isbjørn) i sekken.

Tror det hadde blitt en fin tur, under mottoet: Ja til bra, nei til dumt!

 
At 4:11 AM, Blogger Mac said...

to utålmodige sjeler. vi hadde unnagjort det på rekordtid! snipp snapp, slettet gjeld. lenge leve NORD!

til å bli glad av å tenke på!

 
At 6:38 AM, Blogger Arnt Johan said...

Jo eg innrømmer jo at eg syns det er framifrå å sjå at folk tek i bruk nynorske vendingar for å farge språket.. Men det å kalle dette einaste norske skriftspråket vårt for utdøande er å gå langt over streken. Mållaget er igjen kopla på saka.

 

Post a Comment

<< Home