om enn ikke så hjertelig denne gangen

en liten fryd i henne gir henne energi til å ta frem den blå bøtten som står innerst i skapet. været innbyr til vindusvasking. med fryd rigger hun seg på balkongen og går i gang. noe vemodig må hun innse at solen ikke varmer like stort som den gleder. med jakke på unnagjøres resten. en oppriktig glede sprer seg over henne og hun ler når hun tenker på ubehaget som vanligvis følger rengjøringen. denne gangen ei. i det hun hviler seg mot rekkverket tenker hun på at det snart er på tide å ta frem utestolene.

fredfult neste morgen våkner hun opp. de nyvaskede vinduene gjør det enkelt å se ut, men synet gruer. det hvite lag har gått til kamp mot vårens tapre soldater, og slått dem til jorden. igjen har kong vinter erobret dagen. fullstendig uten nåde har han gått til verks. og hun hører seg selv si:

jeg omfavner snøen, om enn ikke så hjertelig denne gangen.

under det lysegrå teppe

I den gode sofaen kryper jeg sammen. Det lysegrå ullteppe omfavner meg inderlig, som det var redd jeg skulle forsvinne. Tankene mine svaier rundt i en nyommøbelert leilighet. Jeg har fått rom. Rom som tidligere forsvant mellom alle stolene. Rom til tankene mine. Og drømmene. For de er det mange av. De er store, de er varme og til tider utopiske. Men er det ikke nettopp det som gjør dem til drømmer? Jeg tenker i alle fall det. Drømmer som tar meg med til øde strender og yrende regnskog. Som legger en liten kattepus i fanget mitt. Som fører meg til hundesleder på svalbar. Men som også tar meg tilbake igjen til sofaen, under teppe. Det er i hverdagen drømmene forankrer seg. Det er i søla, de slitne skoene og den dårlige økonomien at drømmene finner sin grodbunn. Og det er jeg den evig takknemlig for!

en sikker skuffelse

jeg har en hemmelighet, en overraskelse...

det er nok til å ødelegge dagen for meg. en hemmelighet medfører grubling og analysering av opptreden, ordbruk og årsaker. jeg leter etter svar i fortiden og funderer på muligheter i fremtiden. og siden sist overraskelse har jeg brukt litt tid på å finne ut hvorfor jeg misliker overraskelser så til de grader.. er det fordi jeg ikke har kontroll, fordi jeg ikke liker fokus, fordi jeg liker det vante, eller?

svaret er derimot kommet til meg: jeg liker ikke annonserte hemmeligheter og overraskelser fordi det betyr en sikker skuffelse. i det noen annonserer dette for meg, er allerede tankene mine dratt til øde strender, gatecafeer i paris, topptur til galdhøypiggen, 1000 roser og ny valp. sånn bare skjer i hodet mitt. jeg forsøker å holde det nøkternt, men tankene mine flyr. og i det en middag, en rose, en cafetur, en nøkkelring, en filmkveld e.l, som kunne vært SÅ kos, kommer på bordet, kommer skuffelsen...

dagens tips: aldri annonser en overraskelse/hemmelighet

det ligger i øynene

en mye omstridt sak som har florert på diverse blogger er guttas interesse for jenter. vi har vært innom forskning, egenerfaring, litteratur og nyheter. noe klart svar har enda ikke utspundet seg utenom det faktum: dette intresserer mange!

når det gjelder å måle guttas interesse trenger du ikke være forsker eller ha erfaring fra mars. svaret finner du i deres øyne. drit i fingre som tvinner seg, setninger som stortler, nervøse lattere osv.

se dem i øynene. og vær ærlig med hva du ser.

for banalt? eller såre enkelt?

Hva en god søndag er

- våkne tidligere enn forventet, men likefullt frisk og rask
- oppdage at vi faktisk ryddet gårsdagens fest i går
- ligge i varm dyne med trådløs nett og besøke den vide verden
- utveklse oppdateringer fra gode venninner på msn
- høre Kjell Kristian Rike og Jon Hervig Carlsen prate i vei på tv-boksen
- gå med varme tøfler
- fordype seg i uleste magasin
- spise nybakt brød fra bakeren
- ikke ha en eneste fornuftig plan
- vite at det kommer en ny en om 7 dager
- bli sniffet inn av min kjære
- henge opp det bildet jeg har tenkt på i 173 dager

noe annet å anbefale? GOD SØNDAG, godtfolk

akk ja, jobb

Et tægg fra Alliene betyr ny aktivitet i bloggerbyen. Tankeprosessen rundt fire jobber var så gøy at den tok avsted. Dermed tar jeg, som Lotten, friheten og herpet meme til en jobbmeme alene. Tilgi meg den som bryr seg...

1: Min aller første jobb (dersom man ser bort fra jobben med å spa sirlig ut så mange ugressvekster for 1 kr tufsen i fars plen) var avisbud. Jeg, AnneMa, har vært et pliktoppfyllende avisbud. Stolt lønnet arbeidskraft. Det vil si, halvtlønnet. Tiden (les: Anne) var enda ikke moden for å stå på egne bein, noe som medførte at meg og kromvenninna mi delte på jobben. Ergo: 62 kr runda, ble til 31 kr hver. Storveis det! Sommeren medførte lang jobbing. Vi vikarierte en hel uke i strekk, men fikk dessverre relativt mange refs. Visstnok en del som ikke hadde fått seg nyhet i posten. Vår oppfatning: sabotasje!

2: Kvisene er kommet, og jeg følger opp med jobb på McDonalds. Unik? Ikke no særlig. Men følte meg det da jeg fikk avansere til jobb i kassa selv om jeg ikke var fylt 16 år. Hamburgere ble laget, solgt og spist. Første sommeren tjente jeg over 3000 kr og var stornøgd!

3: Jeg har, tro det eller ei, også stått opp halv seks flere sommre. Frokost skal serveres. Antrekk: stakk! Og da mener jeg god gammeldags STAKK! Dette har satt spor. Vel og merke var lønna bedre, men STAKK? Mye skal man tåle. På McDonalds lukte jeg fett, grill og frityr, men jeg fikk i det minste gå med bukser.

4: Tiden går og jeg avanserer. De gale skal mates, tures og snakkes med. Og jeg stortrives. Dette bør jeg kan hende holde for meg selv. Men oups, ikke hver gang man får se damer ikledd plastposer og menn som fortvilet nok har kjøpt hele USA.

5: Jeg gir meg ikke enda, jeg. Denne gangen er de vedtatt gale erstattet med de gale uten vedtak. Ølservering setter sving på kroppen, lommeboken og humøret. Hei som det går. En liter her, en liter der - med andre ord hver dag er en fest. Og plutselig er man på heien med fyllefrans og fjasemaja.

6: Diverse jobber med felles tema: barn og ungdom (Les: jeg forsøker, lissegodt, å redde hele verden). Uten å ane det, har dere ungdom gitt meg egenverdi og mening. Fra hjerte, takk!

6: 22 år. Selvstendig næringsdrivende. Selvangivelsen byr på tårer, svette og frustrasjon. Over særdeles små beløp. Med ingen-evne-til-å-ta-ting-sånn-cirka byr dette på uoverkommelige utfordringer. Sirlig brev med personlig forklaring av usikkerhet og forsøksinnsats medfører at jeg får stempel: selvangivelsesnerd!

7: Kan dess ikke ta dem alle, så får hoppe over at jeg har vasket til gull, brettet og solgt lamullsgensre for tuppa, løpt etter barn uten impulskontroll. Haha - ble så til de grader mislikt. Tips: for å innynde seg hos særdeles skeptisk gutt, må du runne gameboy! Funka som heia.

8: Jobben i dag. Full av finurligheter, utfordringer og oppdagelser. Akk ja!