under det lysegrå teppe

I den gode sofaen kryper jeg sammen. Det lysegrå ullteppe omfavner meg inderlig, som det var redd jeg skulle forsvinne. Tankene mine svaier rundt i en nyommøbelert leilighet. Jeg har fått rom. Rom som tidligere forsvant mellom alle stolene. Rom til tankene mine. Og drømmene. For de er det mange av. De er store, de er varme og til tider utopiske. Men er det ikke nettopp det som gjør dem til drømmer? Jeg tenker i alle fall det. Drømmer som tar meg med til øde strender og yrende regnskog. Som legger en liten kattepus i fanget mitt. Som fører meg til hundesleder på svalbar. Men som også tar meg tilbake igjen til sofaen, under teppe. Det er i hverdagen drømmene forankrer seg. Det er i søla, de slitne skoene og den dårlige økonomien at drømmene finner sin grodbunn. Og det er jeg den evig takknemlig for!