en sikker skuffelse
jeg har en hemmelighet, en overraskelse...
det er nok til å ødelegge dagen for meg. en hemmelighet medfører grubling og analysering av opptreden, ordbruk og årsaker. jeg leter etter svar i fortiden og funderer på muligheter i fremtiden. og siden sist overraskelse har jeg brukt litt tid på å finne ut hvorfor jeg misliker overraskelser så til de grader.. er det fordi jeg ikke har kontroll, fordi jeg ikke liker fokus, fordi jeg liker det vante, eller?
svaret er derimot kommet til meg: jeg liker ikke annonserte hemmeligheter og overraskelser fordi det betyr en sikker skuffelse. i det noen annonserer dette for meg, er allerede tankene mine dratt til øde strender, gatecafeer i paris, topptur til galdhøypiggen, 1000 roser og ny valp. sånn bare skjer i hodet mitt. jeg forsøker å holde det nøkternt, men tankene mine flyr. og i det en middag, en rose, en cafetur, en nøkkelring, en filmkveld e.l, som kunne vært SÅ kos, kommer på bordet, kommer skuffelsen...
dagens tips: aldri annonser en overraskelse/hemmelighet
Skrevet av Mac @ 11:53 PM
12 kommentarer
12 Comments:
Og så når man blir "skuffet" over andres "overraskelser" blir de skuffet over ikke å ha klart å imponere / overraske og da er stemningen litt ødelagt.
og gjetter man hva det er, så blir man liksom lei seg på overraskerens vegne. for da har man liksom ødelagt overraskelsen.
nei uff
feks når skøyteeggen skjærer seg ut av gavepapiret? ;)
ja, for eksempel...
men tenk hvis alt i livet var forutsigbart... litt overraskelser må man jo ha. selv om jeg kan være enig i at annonserte overraskelser kan være tøffe å vente på. men for min del er det mer det at jeg ikke er en del av overraskelsen før jeg vet hva det er. overraskelsen i seg selv trenger ikke være det aller største.
det værste er likevel de som later til å hå en overraskelse bare for å pirre nysgjerrigheten uten at det egentlig er noen overraskelse.
skjønner hva jeg mener?
Uff...Overraskelser er skummelt. Og de trenger heller ikke å være annonsert for å være skuffende. (Skikkelig positiv, ja...)
overraskelser kan være skumle ja...og ikke minst skuffende!! Jeg var med på å planlegge en overraskelsefest i fjor, hun visste om det, men det ble knallbra!!! Men dæven...ofte skuffelser og altfor høye forhåpninger...Enig med deg eirin(som jeg ikke vet hvem er...hehe)
Tenker du på no spesielt siden du kom på dette anne?? HvEM har såret deg??? ... ;p
Jeg tenker litt motsatt egentlig. Men jeg har alltid hatt det sånn at det å glede seg til noe er mer enn halve opplevelsen. Hvis noen sier de har en overraskelse til meg er gleden og forventningen så stor at om overraskelsen ikke er det helt store, har jeg totalt sett hatt en god opplevelse! Blei plutselig litt mange ord her... Men altså: jeg liker å glede meg til ting, det er hovedpoenget!
m
Mari: Det er en veldig god egenskap! Jeg har det med å bli utålmodig...
Litt ambivalent i fht dette jeg..
Er så VELDIG stas å glede seg til en overraskelse, men samtidig så VELDIG skuffende om den viser seg å ikke stemme overens med forventningene..
Overraskende overraskelser er vel igrunn det beste! I går fikk jeg en overraskende overraskelse av min kjære..vin og rose..på en helt vanlig fredag! Slo an den gitt!;)
karo: ingen som har skuffet altså! bare fundert på hvorfor jeg ikke er så glad i overraskelser som jeg vet skal komme.
men altså, overraskelser syntes jeg i seg selv er gøy. må bare ikke vite om dem. og dermed; gøy å vente på en ting. må bare vite hva det er jeg venter på :)
anette: heldiggris!
Helt enig, en overraskelse bør være nettopp det, er den forhåndsannonsert taper den glansen...
Og så er det jo ikke så lurt av den som kommer med overraskelsen heller, siden forventningene uungåelig stiger..
Post a Comment
<< Home