akk ja, jobb

Et tægg fra Alliene betyr ny aktivitet i bloggerbyen. Tankeprosessen rundt fire jobber var så gøy at den tok avsted. Dermed tar jeg, som Lotten, friheten og herpet meme til en jobbmeme alene. Tilgi meg den som bryr seg...

1: Min aller første jobb (dersom man ser bort fra jobben med å spa sirlig ut så mange ugressvekster for 1 kr tufsen i fars plen) var avisbud. Jeg, AnneMa, har vært et pliktoppfyllende avisbud. Stolt lønnet arbeidskraft. Det vil si, halvtlønnet. Tiden (les: Anne) var enda ikke moden for å stå på egne bein, noe som medførte at meg og kromvenninna mi delte på jobben. Ergo: 62 kr runda, ble til 31 kr hver. Storveis det! Sommeren medførte lang jobbing. Vi vikarierte en hel uke i strekk, men fikk dessverre relativt mange refs. Visstnok en del som ikke hadde fått seg nyhet i posten. Vår oppfatning: sabotasje!

2: Kvisene er kommet, og jeg følger opp med jobb på McDonalds. Unik? Ikke no særlig. Men følte meg det da jeg fikk avansere til jobb i kassa selv om jeg ikke var fylt 16 år. Hamburgere ble laget, solgt og spist. Første sommeren tjente jeg over 3000 kr og var stornøgd!

3: Jeg har, tro det eller ei, også stått opp halv seks flere sommre. Frokost skal serveres. Antrekk: stakk! Og da mener jeg god gammeldags STAKK! Dette har satt spor. Vel og merke var lønna bedre, men STAKK? Mye skal man tåle. På McDonalds lukte jeg fett, grill og frityr, men jeg fikk i det minste gå med bukser.

4: Tiden går og jeg avanserer. De gale skal mates, tures og snakkes med. Og jeg stortrives. Dette bør jeg kan hende holde for meg selv. Men oups, ikke hver gang man får se damer ikledd plastposer og menn som fortvilet nok har kjøpt hele USA.

5: Jeg gir meg ikke enda, jeg. Denne gangen er de vedtatt gale erstattet med de gale uten vedtak. Ølservering setter sving på kroppen, lommeboken og humøret. Hei som det går. En liter her, en liter der - med andre ord hver dag er en fest. Og plutselig er man på heien med fyllefrans og fjasemaja.

6: Diverse jobber med felles tema: barn og ungdom (Les: jeg forsøker, lissegodt, å redde hele verden). Uten å ane det, har dere ungdom gitt meg egenverdi og mening. Fra hjerte, takk!

6: 22 år. Selvstendig næringsdrivende. Selvangivelsen byr på tårer, svette og frustrasjon. Over særdeles små beløp. Med ingen-evne-til-å-ta-ting-sånn-cirka byr dette på uoverkommelige utfordringer. Sirlig brev med personlig forklaring av usikkerhet og forsøksinnsats medfører at jeg får stempel: selvangivelsesnerd!

7: Kan dess ikke ta dem alle, så får hoppe over at jeg har vasket til gull, brettet og solgt lamullsgensre for tuppa, løpt etter barn uten impulskontroll. Haha - ble så til de grader mislikt. Tips: for å innynde seg hos særdeles skeptisk gutt, må du runne gameboy! Funka som heia.

8: Jobben i dag. Full av finurligheter, utfordringer og oppdagelser. Akk ja!