Forfengelig, jeg?

Anser meg ikke som videre forfengelig. Helt fra jeg var liten har jeg sett tydelig tegn på dette. Det var meg som satt med canadaskjorta da de andre for lengst hadde fått rosa gensre med trykk av seilbåt på. Det var meg som måtte bli over 25 år for å få hull i ørene. Det er meg som oftest foretrekker hvit singlet og lave sko. Jeg anser meg altså ikke for å være videre forfengelig.

Men tanken har vridd seg litt hos meg. For; utrolig mange ting jeg bruker om morgenen mens jeg enda er på badet. Veldig mange ting. La meg se:

Shampoo, balsam, såpe, ansiktssåpe, shaveskum, deo, parfyme, ansiktskrem, håndkrem, krem til leggene etter shaven, spraybalsam til håret, litt sånn greas til håret, og en dæsj hårspray, litt pudder, øyenskygge, kajal og maskara, litt rusj kan hende, alltid lebepomade og tilslutt tannkrem.

Med andre ord: 20 ting brukes omtrent daglig hver morgen. Bør jeg være forsiktig med å bruke ord som lite forfengelig i fremtiden? Eller se det på denne måten: hvor mange produkter bruker du som ser på deg selv som forfengelig hver morgen?

a

I går snødde det

I går snødde det. Hvit vakker snø dalte ned og dekket hvert tre, hvert tak. Hos meg fremkaller dette glede. Glede over endring. Overganger. Funnet ut at jeg liker væroverganger. Av alle ting man kan like, liker jeg det.

Jeg liker også Oslo. Byen. Livet. Leiligheten. Huset. Gatene. Parkene. Så mye. I det siste har vi tatt mange kveldsturer. Her skjer så mye. Er så mye liv. Ikke på kveldsturene akkurat, men likevel ligger gatene der å vitner om at her lever mange. Om hverandre, side om side.

Og i går kom altså snøen og dekte dette til. Tomt for mennesker. For vi kommer oss ut så sent. Snøen dekker verden. Og i dag er det fotsporene i snøen som er vitne om liv som leves. Ved min side.

a

Ikke føl deg alene

Visste du, at det finnes flere rotter enn mennesker i Oslo?
Visste du, at uansett hvor du er på bakkenivå, er det alltid en rotte innen 4 meters radius?

Føler du deg av og til alene?
Ikke gjør det. Du er aldri alene. Ikke i Oslo i alle fall!

a

Philosophy, baby

Linn Marie spurte så godt at jeg gjentar spørsmålet:

1: Du har to rom. I det ene rommet sitter en person du kjenner godt, og som du er glad i. I det andre rommet sitter hundre ukjente mennesker. I ett av rommene må alle dø, og det er du som skal ta avgjørelsen om hvilket rom. Hvilket ville du valgt?

2: Fordi det av en eller annen overordnet grunn er nødvendig, må du tas livet av. Du har valget mellom å bli drept av din beste venn, eller en fremmed. Hva ville du valgt?

Øresus: Katie Meluas om sykler i Bejing

Finnes troll?

Sognsvann rundt blir stadig bedre. Frostrøyken står og huden prikker av kuldas favntak. Men når det ser ut som et eventyr tåler man mye. Ingen lykter gir gult noenlys, dermed blir verden svart-hvit. Det er mystisk. Månen er trillrund som aldri før, og gir litt lys til runda vår. Fra vannet siger tåka opp, som gjør det hele trollsk. Hvis de finns, er det her de bor. Beina løper oss rundt mens tankene er i trollverden, uten anelse om at dette krever innsats og krefter. Kveld på Sognsvann gjør Oslo by bedre å leve i. Vi trenger alle litt troll i hverdagen. Vi er også ute etter å prøve nye skogsløyper i Oslo by. Beklagelig nok må vi etter hvert (pga lyst til å unngå stygge tryn) ty til lysløyper. Vi ser etter løyper som tar oss ca 45 min av gårde og att igjen.

Noen forslag, fra andre Osloere?

Kids with camera

I helga fikk vi søndag med oss en utstilling på Nobels fredssenter. Da vi kom ble vi litt skuffa, for det var så få bilder. Men aldri før har en fotoutstilling gitt meg flere tanker. Nok et bevis på kvalitet foran kvantitet. Navnet på utstillingen er Kids with camera. Og for dere som ikke har fått med dere denne er dette bilder tatt av barn født og oppvokst på bordell i Calcutta, India. En amerikansk fotograf har utstyrt dem med kamera, og gjennom linsen har de foreviget deres eget liv, følelser og tanker. Det er fantastisk. Fargerrikt. Sterkt. Og best av alt er at dette har ført til å gi barna mulighet til skolegang. Som de selv sier det:

We believe that every child deserves the right to an outstanding education. By ignoring one child's potential, we have missed yet another chance of witnessing greatness.

Jeg vil anbefale alle å gå inn på nettsiden deres. Se og kjøp bildene deres og bestill filmen Born into brothels. Den gikk under Film fra sør og har mottatt flere priser. Dere kan også kjøpe boken som presenterer barna og bildene. Pengene går uavkortet til barnas utdannelse. Beste julegave?
http://www.kids-with-cameras.org/

Noe i mitt hår?

Du kan ikke hindre sorgens fugl i å fly over ditt hode, men du kan hindre den i å bygge rede i ditt hår.

Høres ut som en vis manns ord. Jeg tar opp tråden og fortsetter hans arbeid. Dette er nemlig en god litterær beskrivelse av mine tankers innhold for tiden; min masteroppgave. Den omhandler nettopp dette: Hvordan unngå at sorgens fugl bygger rede i ditt hår?

Med mer moderne ord; hvordan forebygge at akutt stressforstyrrelse utvikler seg til posttraumatisk stressyndrom for små barn utsatt for traumatiske opplevelser? Har du svaret? Gode tips? Litteratur? Råd til en oppgitt masterstudent?

Lykke til selv!

Ojsann, veska mi

Tar utfordringen videre fra alliene om å la lyset slippe inn i veskens skjulte rom.
Hm, hva har jeg her, tro...

- Mobil. En arvet , skrablete Ericsson fra tida før kamera kom. Ergo: intet bildet.
- Filofax
- Etui med kort
- Liten boks med 14 lusespenner
- Lapp med utstilling og film (Uts: Kids with kamera. Film: Born into brothels)
- 2 nøkkelknipper
- 3 tabelletter Ibumetin. Ny form for Ibux, hvis ikke jeg misforstod helt
- 2 pilotpenner, sort, str 05. Verdens eneste dugelige penner
- Konkurransefolder fra Bocca. Kan vinne tur til Rio de J. Ergo: jeg er optimist
- Liten lommebok fra Brasil. Med 6 kr og 50 øre i. Ergo: jeg er fattig
- Ob
- Blistex, min følgevenn
- Lighter fra 7-11.
- Lypsyl, min andre følgevenn
- I den lille lomma fant jeg til og med et Duracell batteri. Hvorfor? aner ikke

Dett var dett, for i dag. Høres skremmende mye ut?
Hm.. husker at jeg var liten og ikke kunne forstå hvorfor mamma hadde veske.
Hva skulle hun med den, liksom? :)
Hører på Katie Meluas sang Nine million bicycles, som sterkt kan anbefales.

- en god søndag

I dag er det søndag. Med andre ord: en god dag. Søndag kan by på alt og ingenting. Og i dag har den bydd på alt mer enn ingenting. Sammen med Ole har jeg utforsket Asker. Fy fela her er mye fint. Vi har gått kyststien, besøkt noen koselig butikker, spist kjeks på benken med utsikt til blikk stille hav. Og mens sola har varmet oss har sjela gledet seg over de vakre høstfargene som titter frem. Ole er en god mann. Når jeg ser han er lei av alle mine omveier og feilkjøringer, gjør han det enda en gang. Smilet er litt smalere, men det er der. Digger deg for det, Ole. Godt at den siste omveien førte oss forbi Skaugum. For monark som du er, ble veien liksom litt bedre av det. Håper dere alle har hatt en fin søndag, med mange omveier og feilkjøringer :)

Med den sirlige håndskriften

Et brev i posten
med sirlig håndskrift
er fra bestemor
hver gang
Ingen andre sender slike brev

Min bestemor varmer meg
med sitt brev
og sine fortellinger
jeg forstår hvordan det er å ha en skjelvende hånd
og nyte solen stå opp

Brevet forteller om gryende høsttegn
om farger som faller til jorden
om barn som hopper i pytten utenfor
og om at hun sitter på frokostbordet
med tekoppen sin

Min bestemors hofte er ikke helt som den skal
den er nok sliten
som resten av kroppen hennes
Derfor går ikke bestemor til posten lengre
hun går bare ned til veien
Der venter hun
på en forbipasserende
som gir henne inntrykk av rederlighet og pålitelighet
Med denne personene sender hun mitt brev
med ønske om å bli lagt i nærmeste brevkasse
Frimerke har hun allerede satt på
De kjøper hun inn i større kvanta
Så har hun
til neste gang

jeg går ned trappen
dagen er trøtt
jeg åpner postkassen
ser brevet og smiler
vet allerede
at det er fra bestemor
med den sirlige håndskriften