mista evnen
Morsan sa alltid at jeg var et slikt barn som ikke kjedet meg. Jeg spikka litt her, tegnet litt her og fant som regel på noe. Ikke rart man kunne finne litt av hvert på det barnerommet. I dag er det anderledes. Jeg merker at det kribler litt i fingrene. Beina dirrer smått. Hva skal jeg finne på? Sambo er av mer avslappet karakter og skyver slike spørsmål under teppe, om han i det hele tatt har dem. Jeg selv fyker. Litt oppvask, litt blogg, dusjen, litt blogg igjen. Og i dag stiller jeg meg spørsmålet hvorfor.
Følger det årene? Eller har jeg opparbeidet meg en leilighet uten samme mulighet til hele tiden å finne på noe. Det er jo langt mer strigla enn rommet mitt hjemmet var. Langt mindre ting. Og langt færre skuffer til å gjemme skatter i. Her er ingen statestikk over kaktusenen, ingen kaktus en gang, ingen kart med brente hjørner som jeg likte så godt, ingen dagbok, ingen stor tegneblokk, ingen speidersangbok å trekke frem, ingen spikka pinner som jeg kan forbedre, ingen sparebøsse å knuse, ingen fisker å mate, ingen donald å lese og sortere....
Hva er her da? Minimalistisk og ryddig? Hva hjelper det når en stakkars utålmodig sjel er begynt å kjede seg....
Skrevet av Mac @ 1:49 AM
8 kommentarer
8 Comments:
Takk for en kjempekoselig formiddag i Oslo by i dag, Anne! Det var langt fra kjedelig! Du er god!
m
i lige måde. ikke verst med første isen i solskinn! helt fortrefferlig. må gjentas!
ha en god søndag, gode venn!
klem a
det er sant det - at du stadig hadde prosjekter på gang. og mye rot. det rare var at du alltid hadde system i rotet, et system som bare du forsto.
av natur er du nok ikke minimalistisk i det hele tatt. vondt for å kaste, det kan nok komme til nytte en gang. kjelleren vår på søm er full av kasser - med merkelapper om hva innholdet er, til minste detalj, skrevet med annes sirlige håndskrift.
kom hjem og rydd i rotet mitt!!!
mora di
haha mutter! de kassene er skatter. godt bevarte. gleder meg til å trøkke inn noen allergitabeletter for så å stikke hode godt ned i de, en gang. men altså, en gang. ikke nu...
i dag gliser jeg over Split-billettene vi fant på nettet :)
For et utroligbra skrevet stykke! Du er rå!! Hvorfor tar vi ikke med noen av dine blogger i avisa?? Hadde vært fantastisk bra synes nå jeg...Du kan virkelig skrive! Og du er virkelig organisert...! Da jeg hadde Kita den helga...altså...alt er pent og pyntlig på plass, med merkelapper på og hele alpakka...ble fasinert jeg! Men om du en dag kjenner kriblingen i både armer og bein, er det bare å ta frem båndet til Kita, gå ut i parken, og ringe meg =) Date? ;) Ha en superbra uke!! Klemmer
sels klar for hundedate! jeppsan. og takk for go`ord! du ek`e verst sjøl.
godt å ha deg å kunne ringe til når vi treng kitabarnevakt :) vet ho er i best hender da!
klem a
Eg kjenner meg veldig igjen i denna heime settinga. Og då ser eg det i frå din sambos vinkel trur eg. Kona er høgt og lågt. Mange ting heile tida. Og eg skjønar liksom ikkje at det går an å halde seg i sånn aktivitet så mange timar i døgnet. I tillegg er ho sjukemeldt og har ikkje først ein arbeidsdag. Likevel er det noko på gang heile tida. Eg skjønar det berre ikkje. Kva er hovudet dykkar fyllt av jenter? Korleis er det plass til alle desse planane og tinga som de gjer? Hilsen mann med fint opparbeida grop i sofaen.
nei, her er jeg blank. liksom noe som girer. som sier at jeg kan sitte i den sofaen når jeg blir gammel. og dersom jeg setter meg i sofaen så straffer den meg med å vise de skitne vinduene eller støvdottene. og altså, mens sambo ser støvdottenes dans som underholdning, tirrer den meg opp i fyr. så ja, vesensforskjell, virkelig.
men funnet ut at kåken må være et kompromiss av interiør og liv. som igjen betyr at hobbyting på få sin plass, om enn ikke den mest synlige. på tide å ta frem kamera, album, gavemekking, strikketøy og alt det andre jeg liker å tvinne på. må rett og slett få en litt mer sentral plass :)
Post a Comment
<< Home