Forrykende hvitt

Ja, arbeiderne har tatt kosten fatt. Det man i over 476 dager har tenkt på er unnagjort på mindre en 1 dag. Her var kost, tape, rulle, maling og hissig stemning en kort stund. Hvordan har det seg at så snart vi skal drive litt "oppuss" så blir vi en tanke hissige. Kom an, gjør det ordentlig, ikke fortell meg hvordan jeg skal gjøre det, det holder med ett strøk, nei vi må ha to, mat nå - allerede? osv osv... Men heldigvis ender det ut i dette: fy fela, vi er flinke, det er blitt drittbra, så fort det gikk osv.

For å gjøre visa kort: lørdagskvelden tilbrang vi på balkongen som har fått seg nytt teppe, med mat og vin. Og for å sikre gleden, var det bare å titte inn i den nymalte stua!

Velkommen, hver og en!